Klasseledelse og relasjonsbygging!

Klasseledelse – lærerens viktigste forutsetning

Klasseledelse og relasjonsbygging som emne er noe av det som interesserer meg mest med læreryrket, og som har tatt stor plass i tankeprosessen rundt det å være en dyktig lærer og oppnå læring i en elevgruppe. Sentrale spørsmål rundt emnet er, hvor viktig er egentlig relasjon for læringsmiljøet, og hvordan oppnå et godt læringsmiljø og læring i en elevgruppe? Mitt utgangspunkt i møte med elever og undervisning er alltid som Bergkastet, Dahl og Hansen (2009) beskriver det; Lærerens valg av omgangsform overfor elevene er en faktor som påvirker læringsmiljøet. I tillegg nevnes det at god relasjon gir god innsats, god innsats gir bedre karakterer, dermed indirekte sammenheng.

Relasjonsbygging – den viktigste investeringen!

I min tid som lærer har kanskje relasjonsbygging vært den viktigste byggeklossen i målet mot læring, og et emne som det har blitt investert mye tid i, der ikke ett sekund har vært bortkastet. Ved skolen jeg jobber har vi 75 minutter basetid hver uke, klassens time om du vil, der hver enkelt lærer bruker tiden individuelt med mål om å klargjør ulike momenter rundt elevenes skolehverdag. I tillegg er dette tidspunktet for å bygge gruppesamhold og relasjoner. Denne tiden kan jeg bruke til en relasjonsbygging som blir byggesteinen i min kommende undervisning med gruppen.

Lek!

Leker og konkurranser som fokuserer på samhold, samarbeid, latter og glede er gode i denne sammenheng. Her er det beste om jeg som lærer er med som deltaker på lik linje med elevene, noe som gir en unik mulighet til kontakt som ikke er mulig å oppnå i en vanlig situasjon. Voksne barn leker best. Elevene setter stor pris på en lærer som viser at han kan skille mellom lek og undervisning.

Vis interesse! 

Det å vise interesse for, og et ønske om å lære om elevene dine er en investering som gir svært høy avkastning i forhold til læringsmiljø og –utbytte. Det innebærer å kunne navnene til elevene, hva elevene liker å gjøre på fritiden, hva de er opptatt av, og hva som engasjerer dem. Dette er et arbeid som ikke kan tidsbegrenses, men som er konstant pågående i og utenfor undervisningen. I tillegg til det positive utbytte, er dette svært lærerikt og forteller mye om hvilke elever du har. Denne informasjonen kan brukes i undervisning.

Vis omsorg og forståelse!     

Omsorg og forståelse er i tillegg to faktorer som er med på å skape svært gode relasjoner til enkeltelever. I tilfeller der elever opplever noe som vanskelig, faglig eller sosialt, har det å vise forståelse og omsorg gitt gode og tette relasjoner. Her handler det om å ufarliggjør det å ikke forstå eller mestre alt, poengtere at vi er ulike og har forskjellige interessefelter som påvirker mestringsnivået. Det å komme med eksempel fra eget liv er med på å gi troverdighet i det du formidler og viser i stor grad det viktige i slike situasjoner, nemlig å være et medmenneske. Her handler det ikke om at det å melde seg ut av fag er greit, men at læreren viser forståelse for at enkelte fag er mer utfordrende enn andre. Dette er menneskelig, og skjer i og utenfor skolen.

Skap forventninger!

Du er i en unik posisjon når gruppefølelsen og -samholdet er opparbeidet. Da kan det å stille forventninger om hvordan vi ønsker å ta vare på hverandre og gruppen, og forventninger om hva vi ønsker å oppnå faglig. Fokuser på hvordan vi tar vare på hverandre, og hvordan vi får et godt læringsmiljø, ikke på regler som sier noe om hva som IKKE skal gjøres. Her har du også muligheten til å skape et ønske om å bli de beste og gjøre det vi kan for å mestre. Her kan du gjøre at elevene føler at de er med i et fellesskap og spesielle, noe som gir et ønske om å oppnå forventningene. Her er det viktig at forventningene er oppnåelige.

Positivt fokus!

Den adferden læreren fokuserer på er den adferden eleven i de fleste tilfeller vil gjenskape, uavhengig om den er positiv eller negativ. Her har læreren to valg. Negativt fokus; ”Nå er det nok en gang 6 (av 30) elever som ikke har med seg utstyr og klær til kroppsøvingstimen. Dette holder ikke, og vil føre til at dere anmerkning”! Eller positiv fokus; ”Nå var det 24 elever med riktig utstyr, noe som er bra. Jeg er helt sikker på at det kan bli enda flere i fremtidige timer, og det vil bli en positiv anmerkning til klassen når alle har med riktig utstyr”. Neste time ”Nå er det 27 som har med utstyr, noe som er en stor forbedring, godt jobbet! Nå nærmer det seg en positiv anmerkning!”. Den positive forsterkningen er med på å skape en lyst og forventning for enkeltindividet og gruppen. Denne casen er en erfart situasjon som jeg opplevde stor suksess med. Det er selvfølgelig ikke alltid lett å holde tilbake en negativ kommentar, men mine erfaringer viser at de sjelden eller aldri bringer med seg noe godt. Samme prinsipp gjelder når de er snakk om straff. En anmerkning fører nødvendigvis ikke at eleven har med skrivesaker til neste time. Eleven kan heller få en positiv anmerkning og skryt i de tilfellene han har med skrivesaker, som igjen kan føre til at han vil ha med skrivesaker til flere av timene. Alltid kjekkere å få skryt enn straff.

-       Skryt i de situasjonene der adferden du ønsker blir vist. = gjentagelse!

-       Straff fører ingen vei, skaper dårlig relasjon og negativ fokus = gjentagelse!

Men hva med klasseledelse??   

Men nå tenker sikkert du som leser at han nevner nesten ingenting om undervisningssituasjoner eller ledelse i klassen. Svaret på dette er at alt arbeidet utenfor undervisning spiller en vesentlig rolle i hvordan du har det i undervisningssituasjonen, og hvordan læringsmiljøet er. Klasseledelsen blir i større grad lettere om en god relasjon og gruppetilhørighet er opparbeidet på forhånd. Elevene har troen på at de kan være de beste, har et ønske om å lære og oppnå forventningene som er sett til gruppen. Utfordringen, eller det læreren må være bevist, er det å skille mellom undervisning og ikke undervisning og det å være en tydelig voksen/leder. Bergkastet et al. (2009) beskriver dette på en tydelig måte, der to kompetanseområder fremheves i arbeidet med å etablere og vedlikeholde en god kvalitet på læringsmiljøet:

1                Å kunne etablere positive relasjoner til elevene sine.

2                                Å være en tydelig leder.

Dette er to kompetanseområder som henger tett sammen og som påvirker hverandre. Mine erfaringer viser helt klart at det er lettere å lede en elevgruppe der man har gode relasjoner til hver enkelt elev og gruppen som en enhet, noe Bergkastet et al. (2009) også presiserer.

Konklusjon?

Det er liten tvil om viktigheten av god lærer-elev relasjon. Denne relasjonen sammen med spennende og god undervisning er det som gjør at jeg jobber som lærer. Jeg vil faktisk påstå at evne til relasjonsbygging og ledelse er en viktigere forutsetning enn iboende faglig kompetanse. Terje Ogden (2012) beskriver faktisk klasseledelse som den viktigste forutsetningen for læreren, så kanskje er det noe i mine tanker. Jeg anbefaler alle som opplever at undervisningen vanskelig, om å se på flere av de punktene som jeg har kommentert i denne teksten, og reflektere over hvor mye de tar i bruk viktigheten av relasjonsbygging. Dette er noe jeg selv gjør i vanskelige situasjoner, der jeg i de alle fleste tilfellene finner momenter jeg kan gjøre noe med for å oppnå et bedre læringsmiljø. Fokuser alltid på hva DU kan gjøre, for det kan styres, i motsetning til elevens handlinger. En siste ting, god klasseledelse starter utenfor klasserommet!

Kildeliste:

Bergkastet, I., Dahl, L. & Hansen, K. A. (2009). Elevens læringsmiljø – lærerens muligheter. Oslo: Universitetsforlaget.

Ogden, T. (2012). Klasseledelse. Oslo: Gyldendal akademisk.