Enjoy!;)

Læring/motivasjonsteori for godt læringsutbytte

            Teorien som er beskrevet i denne teksten er treffende i dagens undervisning, og inneholder meninger om innlæring av kunnskap. Teorien har fokus på læring gjennom observasjon og imitasjon, og har som utgangspunkt at det må foreligge en form for forsterkning for at læring skal finne sted. Jeg har valgt å skrive om denne teorien på grunn av at den er treffende innfor en del av min daglige undervisning, og at den innholder spennende og nyttig informasjon.

Sosial-kognitiv læringsteori

            Sosial-kognitiv teori er en retning innfor den behavioristiske teoriforankringen, og knyttes i størst grad opp i mot amerikaneren Albert Bandura. Innenfor denne retningen av læringsteorier er det klare tanker om at det må foreligge en form for forsterkning for at en kan si at læring skal finne sted. I tillegg erkjenner Bandura at mennesket har evne, og er i stand til, å huske å gjenkalle tidligere opplevelser. Ytre atferd er noe som i mindre grad må ligge til rette for å oppnå et læringsutbytte. Læring vil finne sted ved at eleven observer enten hva lærer eller medelever utøver. Denne teoretiske retningen gir dermed aksept for andre læringsformer er bare stimulus-respons-læring. En konkret måte å beskrive denne formen på er; "Man lærer ikke bare av sine egne feil, man kan lære av andres også" (Imsen 2005, s.186). Dette gjelder selvsagt også innfor mestring, og ikke bare feiling, der eleven lærer av å observere medelever mestringsopplevelser. Imitering er også et sentralt tema innfor denne retningen, der eleven tar læring av å imitere andres handlinger som førte til mestringsfølelse. Bandura mente vi ville gjøre en stor feil om vi ikke regner med elevens evne til å ta lærdom av lærers eller medelevers handlinger. Et eksempel på slik imitering kan være en elev observerer en elevs fremføringsteknikk innfor et vist prosjekt som førte til høy måloppnåelse i et gitt fag, for så å nytte seg av, imitere, samme teknikk for å selv kunne øke sjansen for høy måloppnåelse ved en senere fremføring. Denne "kopieringen" elever imellom er trolig en viktigere læringsform enn vi kanskje er klar over.

           

De fire delprosesser:

            Bandura mente det ligger fire delprosesser til grunn for observasjonslæring. Dette er Oppmerksomhet, hukommelse, gjenskaping og motivasjon (Imsen, 2005, s.187).

            For at læring skal finne sted må eleven rette oppmerksomheten mot det som virker interessant og viktig i situasjonen. I det nevnte imitasjonseksempel over har elever som observerer, oppmerksomheten mot fremføringsteknikken som førte til høy måloppnåelse, og tar læring av situasjonen. Denne type oppmerksomhet kan vi finne hos barn helt med i de første leveårene, og blant godt voksne mennesker.

            En forutsetning for at eleven skal kunne imitere ved en senere anledning, må han/hun være i stand til å bevare kunnskap. Eleven i døme må då kunne lagre kunnskapen om hvordan ønsket fremføringsteknikken skal utføres, for så å hente frem informasjonen fra hukommelsen i situasjoner der det skulle være nødvendig. Det er ikke gitt at kunnskapen blir lagra ved første anledning, og det er dermed ofte nødvendig å memorere, gjenta og øve for at en skal kunne huske bedre (side 188).

            Når det kommer til selve etterligningssituasjonen er det ikke gitt at eleven i døme er i stand til å imitere det ønska fremføringsteknikk selv om han/hus sitter inne med nødvendig informasjon om hvordan den skal utføres. Dette er en realitet, og noe som Bandura understreker (side 188). Det er forskjell på å ha kunnskapen som gjør imitasjonen mulig, og å la dette komme til uttrykk i åpen handling (Imsen, 2005, s.188). En må gjerne gjennom flere delprosesser for å oppnå en vellukket etterligning. Kognitiv organisering av adferden, noe som innbærer å organisere handlingen i riktig rekkefølge, er en av prosessene. Eleven i dømet må da på forhand sette seg inn i, og være bevist på, at gjennomføringen av fremføringsteknikken kommer i rett rekkefølge. Veiledning, i og om gjennomføringen, vil også øke sjansene for en vellukket gjennomføring. Denne veiledningen kan for eks bli gitt av lærer eller andre kvalifisert personell. Det kan være ønskelig å tilpasse og endre den utøvende handling i forhold til modellatferden. I denne delprosessen kan bruk av video være et egnet hjelpemiddel for å kunne observere egen atferd fra "utsiden". Dette er en metode som ofte blir nyttet innenfor toppidrett, der utøvere ser seg selv utøve en handling. På denne måten kan utøveren se hva som trengs å forbedres for å oppnå en større grad av måloppnåelse.

            Motivasjon for det som skal læres er en forutsetning for innlæring av kunnskap, og for at eleven skal kunne hente frem kunnskapen ved en senere anledning. Sagt med et behavioristisk språk: Det må foreligge en forsterkning (Imsen, 2005, s.188). Eleven i mitt døme vil lagre kunnskapen om fremføringsteknikken for å øke sin sjanse til høyere måloppnåelse. Dette er hans/hennes motivasjon for lagring av kunnskapen. Det finnes flere ulike motivasjonsfaktorer. Belønning er en av de, og forkommer både i ulike varianter. Det kan bli gitt en direkte belønning som konsekvens av atferden, forsterkning gjennom å se andre få belønning for samme atferd (vikarierende forsterkning), og forsterkning gjennom å føle at en mestre oppgaven uten at noen nødvendigvis er til stede for å vurdere atferden. I forhold til innlæring av kunnskap vil det med tanke på motivasjon, være uhensiktmessig å drive underisning med lav elevaktivitet over lengre tid. Dette siden elever kan ha problem med konsentrasjon, noe som minker motivasjonen og dermed læringsutbytte.

Påvirkningskraften på min undervisning:

            Denne teorien er treffende, og viktig å ha med seg inn mot en del av den undervisningen jeg gjennomfører til daglig, og då spesielt undervisning i samfunnsfag. Timene i dette faget ar lagt opp med en observeringsdel, og en del der elevene driver individuelt/gruppe -arbeid med veileding.

            Målene for timen er det første elevene får vite, noe som vil være med å fange oppmerksomheten mot det viktigste i timen, noe som er med på øke motivasjon og læringsutbytte. Etter informasjon om timens mål, vil det følge en kort lærerstyrt forelesning med kunnskap om timens tema. Det er særlig viktig at denne økten er treffende, konkret, og er bygd opp på en slik måte at den fanger elevenes oppmerksomhet. I tillegg kan ikke denne økten ha en slik varighet at elevene mister konsentrasjonen, noe som vil redusere læringsutbytte.

            Etter forelesingen skal elevene arbeide med oppgaver knyttet til timens tema, der arbeidet kan variere mellom individuelt og gruppearbeid. Dette arbeidet er med på å gi elevaktivitet, noe som har et ønsket utbytte. I tillegg har denne økten en repeterende effekt, noe som øker sjansen for varig læring.

            Timen avsluttes gjerne med en liten oppsummeringsøkt der jeg som lærer stiller spørsmål om dagens tema, der elevene får mulighet på å utvikle muntlig kompetanse. Denne økten har også en repeterende effekt. I tillegg vil de elevene som observere medelevers svar, se hva som skal til for å gi et godt svar, og dermed ha mulighet for å imitere dette ved en senere anledning. Belønning er også en del av denne avslutningsøkten, der eleven som svarer oppnår belønning fra lærer gjennom høy måloppnåelse, og med egen forsterkning gjennom å oppleve mestring.

Litteraturliste:

1. Imsen, G. (2005) Elevens verden, Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget AS.